Hvorfor starte et nettverk for kvinnelige gründere med flerkulturell bakgrunn?
Hilde Garlid fra Validè har intervjuet Unlimiter Patricia Mendez om etableringen av Seeds of norway - nettverket som skal støtte kvinnelige gründere med flerkulturell bakgrunn.
All tekst og foto: Hilde Garlid, Validè
Patricia Mendez så et gigantisk forretningspotensial i å gi taco-elskende nordmenn ekte salsa. Alt hun trengte var en interessert gartner som kunne dyrkes salsaens viktigste ingrediens; tomatillo. Men i gartneribransjen møtte hun, bokstavelig talt, glasstaket. Hun mener kombinasjonen kvinne + immigrant stengte businessdøren for henne.
– Jeg er ganske så sikker på at hadde jeg vært mann, så hadde Salsitas vært i hyllene i dag, sier Patricia Mendez.
Lettere for hun som kommer etter
Forskning viser at det generelt er vanskeligere for kvinnelige gründere å bli trodd og satset på.
-Legger du til minoritetsbakgrunn, så ganger du opp vanskelighetsgraden med 100. For hvem ser for seg en kvinne med mørkere hud og utenlandsk aksent, når vi snakker om innovasjon og forretningsutvikling?, sier Mendez.
Etter to års knallhard jobbing med å etablere Salsitas, var det tomt for penger og selvtillit. Nederlaget sendte Patricia til «et mørkt sted», som hun selv sier, men så forstod hun at den reisen hun har hatt; som startet med store drømmer, håp, tro og som til nå har fått hundrevis av avslag, kanskje kan være nyttig for andre? Kan hennes og andre immigrantkvinners erfaringer med det norske næringslivet, pløye marken for hun som en dag kommer etter? Med hjelp av innovasjonsselskapet Validé og Storhaug Unlimited har hun etablert selskapet Seed of Norway. Det er en kurs- og rådgivningstjeneste for kvinner med minoritetsbakgrunn som vil starte sin egen virksomhet.
Den tunge veien
Patricia Mendez har fulgt alle råd som startup-hjelpere har å by på for å lykkes. Hun har kundetestet produktet. Alt fra kokker til fredagstacofamilier gir Salsitas tommel opp. Hun har vært aktiv på festivaler som Gladmat, blant annet i kompaniskap med grillkokken Craig. Hun har promotert merkevaren i sosiale medier, delt ut smaksprøver, vært i kontakt med mulige produsenter og distributører for å eskalere produksjonen. Hun har deltatt på forretningsutviklingsprogrammet ITSA Start hos Validé og jobbet målbevisst med nettverket. Forskere hos Nibio på Særheim har testet og gitt godkjentstempel for at tomatilloen kan dyrkes i norske drivhus. Videre har hun presentert visjonen sin om å gi taco-Norge ekte vare på gartnersamlinger og banket dører hos innovative gartnere på Jæren og i Ryfylke. Hun har til og med hatt tre siders reportasje i Nationen hvor hun etterlyser en gartner som kan tenke seg å dyrke tomaten.
-Ikke én eneste respons. Ikke én som vil eller våger å prøve.
-Men hva svarer gartnerne du møter? Hvorfor tror du det er «immigrantkvinnen» som stenger dørene?
-Den første gartneren jeg møtte fortalte meg rett ut hvor vanskelig han mente dette ville bli. Jeg opplevde at han hadde liten tro på at jeg, som stod der med min tilleggsbagasje som innvandrer og en baby i vognen, ville klare dette. Jeg har selvsagt fått flest andre unnskyldninger til svar, men når de liker prosjektet og salsaene mine, men likevel takker nei, da følte jeg mangel på tillit og at det er vanskelig for dem å tro på det de ser framfor seg; kvinne i 30-årene, fra Mexico, sier Mendez.
En annen personlig erfaring styrker også kvinneargumentet:
-Jeg spurte en annen lokal matgründer hvordan det var for ham å møte gartneribransjen. -Ikke noe problem, det, svarte han. Da er det jo ikke rart at jeg tillegger kjønn, språk og hudfarge en del av forklaringen på hvorfor jeg ikke blir trodd? Til slutt følte jeg at det var et system som ikke tillot meg å fortsette. Jeg følte meg alene, og at jeg manglet et fellesskap med andre kvinnelige gründere. Var dette bare min opplevelse?
Mendez gikk til statistikken: Bare 27% av en dagens gründere i Norge er kvinner, 73% er menn.
-Jeg ble ganske sjokkert og sint. Jeg følte på urettferdighet, og jeg følte meg hjelpeløs. Jeg er ikke den første, og jeg vil ikke være den siste, så noe måtte gjøres. Løsningen for meg ble å gi en stemme til de stemmeløse, for vi trenger mer representasjon, sier Mendez.
De skulle bare visst ...
I etableringen av Seeds of Norway har Patricia brukt tid på markedsundersøkelser og samtaler med kvinnelige gründere, både dem som har prøvd og dem som har lykkes.
-Norske forretningsfolk, både kvinner og menn, skulle bare visst hvor vant disse kvinnene er til å jobbe hardt for sine ting; ofte små ting som nordmenn tar for gitt, men også de store tingene som rett til utdanning, frihet fra sosial kontroll og ytringsfrihet. Å etablere noe nytt i Norge er krevende for alle, men disse tilleggskampene som immigrantkvinnene har kjempet, og kjemper for sin egen status, stemme og verdi, ruster dem til å takle utfordringene i næringslivet også. Men som alle start-up-hjelpere sier; du må bygge nettverk og skaffe deg partnere. Der møter immigrantkvinner noen ekstra barrierer, sier Mendez.
En felles barriere kvinner over hele verden møter er at investorer, både kvinnelige og mannlige investorer, velger mannlige gründere.
-Vi ser det også i valg, også. Menn velger menn, og kvinner velger menn.
Det er disse funnene, disse fortellingene og erfaringene, disse nettverkene og disse kvinnene Mendez tar med seg inn i Seeds of Norway. Å stå sammen i utfordringene, både for å bakke hverandre i hverdagen, men også bygge selvtillit og pågangsmot, dekode norsk forretningskultur og skaffe seg kompetanse og nyttig nettverk – alt dette er nå ingredienser i hennes nye oppskrift.
Tre program og mange forbilder
Tilbudet hennes nå er ute i markedet med, består av tre program.
«Enpowering her» er kurs om ideer, motivasjon og inspirasjon. Det er både oppmuntrende historier fra andre, men også kurs i selvtillit og kurs i basisferdigheter når det gjelder forretningsetablering, markedsføring, og norsk kultur. «Connecting her»: er nettverksbygging og «Funding her»: handler om hvordan vi kan framskaffe penger.
-Kvinnene driver ofte småbedrifter, og kvinner er tradisjonelt forsiktig med penger og risiko. Det gjør dem også til et sikrere kort for investorer. Crowdfunding er også en metode, som jeg nok selv må bruke for å utvikle Seeds of Norway.
Hun skal selv tjene penger ved å ta månedlig eller årlig betalt for kursvirksomhet og nettverkssamlinger.
-Men er det en sutreklubb? Et sted hvor kvinner skal få trøst for at verden er tøff og at de ikke lykkes?
-Så langt derifra. Dette er kvinner som kjemper for sine rettigheter og for å bli sett i Norge som noe annet enn utlendinger hver eneste dag. Jeg har to passion i livet mitt; meksikansk mat og feminisme. Kvinnelige immigranter må være representert blant entreprenører. Hvis jeg og andre ser flere kvinner, også dem som er fargede og som lykkes i Norge, da blir jeg mer motivert til å gå videre, sier Méndez.
Les mer om Patricia Mendez her.
Følg Seeds of Noway i sosiale medier:
Facebook: https://www.facebook.com/seedsofnorway/
Instagram: @seedsofnorway
Artikkelen ble først publisert her