Vi er i gang i Kvernevik!
Stavanger
Tre glade kolleger i Kvernevik. Siv Selvik Helgesen, prosjektleder for Kvernevik Unlimited, Ayan Jama, demokratirådgiver i Stavanger kommune og Robert Raustein, leder Madla Kvernevik frivilligsentral.
Foto: Siv Selvik Helgesen
De første idéene har fått spire i Kvernevik!
For en start det har vært! Yogatilbud, bydelskafé og gjenbruk av barnetøy er bare noe av det som har sett dagens lys i Kvernevik de siste månedene. Engasjerte innbyggere som kjenner bydelen og som brenner for at folk i Kvernevik skal få det enda bedre bruker av tid og energi for å gjøre nettopp dette. Vi er så imponerte!
Kvernevik Unlimited er en del av Områdeløftet i Kvernevik, et systematisk arbeid for å skape bedre hverdagsliv og gode nærmiljø i Kvernevik. Hørtes kommunalt ut? Neida, joda. Det som er sikkert er at vi er støttespillere og heiagjeng for innbyggere i bydelen og brobyggere inn mot det offentlige og mot privat næringsliv. Vi bygger nettverk for innbyggerne som har en idé som kan komme nabolaget og bydelen til gode og de er det mange av i Kvernevik. Vi gleder oss til å støtte flere innbyggerinitiativ og Unlimitere i Kvernevik.
Bli inspirerert
Les mer om Tasnim, Maricken og Anneli her!
Nærmiljøtilskudd Kvernevik
Har du en idé, et prosjekt eller en aktivitet du vil prøve ut? Kanskje er nærmiljøtilskudd aktuelt? Da kan du søke om pengestøtte fra kommunen.
Du kan for eksempel få støtte til et nabolagstreff, en nabolagshage, festival, grønnsakskasse eller andre aktiviteter. Du vet best hva ditt nabolag trenger!
Søknadsfristene i 2024 er 1. juni og 1. oktober.
Her er søknadsskjemaet (krever innlogging med ID-porten)
Lurer du på om din idé er innafor? Stikk innom oss på bydelshuset i Traneveien 10, eller ta en telefon så skal vi svare så godt vi kan.
Siv Selvik Helgesen: 993 67 039
Robert Raustein: 473 98 900
Nyhet! Søk stimuleringsmidler!
Stavanger
Foto: Line Owren Fotografi AS
Vi lyser ut stimuleringsmidler på Storhaug!
Er du en etablert ideell sosiale entreprenører som vil løse en samfunnsutfordring, jobbe mot utenforskap og eller skape møteplasser og aktiviteter i utsatte områder på Storhaug? Da er dette midlene for deg!
Stimuleringsmidlene skal støtte ideelle sosiale entreprenører som vil skalere og videreutvikle sin drift med nedslagsfelt på Storhaug.
Minimums søknadsbeløp 50 000,-
Maksimalt støttebeløp 100 000,-
Midlene kan brukes som lønnsmidler i skalering av driften, men søker må vise til plan for økonomisk bærekraftig drift etter endt støtteperiode.
Medvirkning og nærmiljøutvikling i praksis!
Stavanger
Foto: Line Owren Fotografi AS
Nabolagsinkubatoren Storhaug Unlimited
I Storhaug Unlimited hjelper vi ildsjeler, som brenner for å gjøre sitt nærmiljø bedre, på veien til å bli ideelle sosiale entreprenører. Vi liker å definere oss som en nabolagsinkubator. Det betyr at vi er tett på lokalsamfunnet og vi stimulerer til endring der folk bor. Med nabolagsinkubator mener vi en kombinasjon av arbeidsplass, kunnskapssenter og et fellesskap for individer som ønsker å bidra til et bedre lokalsamfunn. En nabolagsinkubator inkluderer både sosiale entreprenører, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. For noen er nabolagsinkubatoren første trinn til etablering (og eventuelt utvikling) av en samfunnsbedrift som bidrar til sosial gevinst og nye arbeidsplasser.
Løsningene finnes der ute!
Unlimited metodikk bygger på idé om at kreativiteten og evnen til å skape gode lokalsamfunn, allerede finnes. De trenger bare hjelp og støtte til å vokse og gro. Med dette mener vi at innbyggerne kjenner utfordringene best, men de har også ofte løsningene.
Akkurat nå gir vi støtte til 7 ideelle sosiale entreprenører som er i ulike faser av etablering av sin bedrift. Disse får skreddersydd støtte basert på hvor langt de har kommet i utvikling av sin idé. Vi tilbyr noe økonomisk støtte, i kombinasjon av nettverk, kurs, individuell støtte og vi bidrar til å bygge bro på tvers av sektor og inn ulike tjeneste områder i Stavanger kommune.
Ideelt gründerskap - mer enn en bedrift
Den beste måten å forstå mulighetene ideelt sosialt entreprenørskap gir, er gjennom konkrete eksempler. Vi har hatt stor suksess med å arrangere omvisning på Storhaug hvor de sosiale entreprenørene får vist frem sine bedrifter og nærmiljø. Vi har siden oppstarten i 2019 gitt støtte til 27 ildsjeler som har testet, erfart, bygget nettverk, balansert mellom ulike sektorer i jakten på samarbeidspartnere, innsikt og økonomisk støtte. Dette har gitt Storhaug blant annet et nytt fellesskap for utdannede kunstnere ( KRA) , et teater skreddersydd for de aller minste (Elefantteateret), syvkurs som inkluderer alle (Atlier Varmen), organisasjoner som jobber for og med de som vi ofte kaller “de stille stemmene” (Flam Norge) og flere innvandrerkvinner som har levd i utenforskap i mange år, fått jobb og nettverk (Stavanger kvinnesenter). I tillegg har vi fått en snekkerforening, sykkelverksted og et urbant andelslandbruk for å nevne noen av tilbudene som har vokst fra gjennom støtte fra Unlimited de seneste årene.
Samtlige etableringer er verktøy for å løse sosiale utfordringer på nye måter.
Konkrete eksempler på bedrifter og aktiviteter inspirerer og gir bedre forståelse for hva ideelt sosialt entreprenørskap er i praksis. Vi heier stort på mennesker som tør å løfte samfunnsutfordringer opp på et høyere nivå, mennesker som satser med hele hjertet for å finne løsninger som er tilpasset målgruppen og som bidrar til å skape varig endring og bedre nærmiljø. Det offentlige alene kan ikke løse alle samfunnsproblemene og i trå med en visjon om å være en samskapende kommune er sosiale entreprenører en viktig bidragsyter når det gjelder å løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer.
Sterkere sammen - bli bedre kjent med oss
Gjennom å støtte enkeltindivider gir Storhaug Unlimited mulighet til medvirkning, endring og bærekraftige løsninger. Vi kaller det ideelt sosialt entreprenørskap. Er du en sosial entreprenør? Eller er du nysgjerrig på hva de sosiale entreprenørene skaper på Storhaug? Ta gjerne kontakt med oss! Vi er på jakt etter nye ideer som kan testes ut, vi trenger mentorer, nettverk og støttespillere i videreutvikling av Unlimited.
Vil du vite mer?
Ta kontakt med Jeanette for en hyggelig prat!
e-post: jeanette.osberg@stavanger.kommune.no
mobil: +47 92 43 54 41
Gründere som ønsker å løse utfordringer i samfunnet
Stavanger
Foto: Line Owren Fotografi AS
Hva er en Unlimiter og hva gjør de egentlig?
Vi kaller de som får støtte av Storhaug unlimited for ildsjeler eller «Unlimitere». Ildsjeler fordi de skiller seg ut som personer med en sterk indre motivasjon til å bruke sin kompetanse og tid på å løse samfunnsutfordringer. Unlimitere fordi de er hjørnesteinene i nabolagsinkubatoren Storhaug Unlimited, hvor de former et nettverk, deler erfaringer, støtter hverandre, hjelper hverandre og ikke minst heier på hverandre.
Unlimiterene bruker tiden i nabolagsinkubatoren til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller, finne nyttige samarbeidspartnere og nettverk, og tester produktene sine slik at de kan evaluere om det har riktig effekt i forhold til målsetting. De driver med sosialt entreprenørskap.
Sosialt entreprenørskap er et nokså nytt begrep i Norge. Dette medfører at den generelle kompetansen og kunnskapen om sosialt entreprenørskap ikke er så stor og ofte begrenser seg til kjennskap til investormiljø som FERD-sosiale entreprenører eller beskrives gjennom et sosialt foretak.
Sosialt entreprenørskap handler kort sagt om selskaper som etableres for å løse problemer i samfunnet. Du kan lese mitt forsøk på redegjøre mer utfyllende for begrepet HER.
En av årsakene til at det ikke er en bred kjennskap til sosialt entreprenørskap er kanskje mangelen på et økosystem for denne «fjerde sektor» (benevnelse fra Benedicte Brøgger i boken «Sosialt entreprenørskap i Norge»). Manglende økosystem, og en forent forståelse for mulighetsrommet sosialt entreprenørskap gir, er godt beskrevet i rapporten «Sosialt entreprenørskap – økt synlighet og større handlingsrom» skrevet av Lars U Kobro på bestilling fra Arbeids – og sosialdepartementet.
Eksempler på sosialt entreprenørskap hos Storhaug Unlimited
Mens noen Unlimiterene fortsatt er i etablering og naturlig nok holder forretningshemmelighetene nokså tett på brystet, har andre allerede kommet i drift og er synlig i bybildet:
På Dokken i Badedammen finner du kanskje det hyggeligste sykkelverkstedet i landet. Kurt Øverland bekjemper utenforskap gjennom å tilby arbeidsplass for unge voksne som har havnet utenfor arbeidsliv og utdanning. Du kan støtte Kurt og hans mål gjennom å velge hans sykkelverksted neste gang sykkelen trenger service. Og det beste er at han henter og leverer sykkelen for deg.
Helle Barstad bekjemper ensomhet og uro blant beboere på sykehjem gjennom bruk av terapi hunder. I tillegg har hun gått til innkjøp av miniatyrhester som skal være med å skape mestring og glede for store og små. Hestene kan besøkes på Ullandhaug gård. Les mer om Helle og hennes selskap Firbeint terapi HER.
Diana Pettersen bruker symaskinen som en sosial arena både for voksne og barn – og gjerne sammen. Med nål og tråd som verktøy inspirerer Diana til godt samvær mellom barn og foreldre, lærer bort hvordan man kan re-designe tøy og reparere det som er ødelagt i stede for å kjøpe nytt. Bevissthet rundt klesindustri, motehistorie og gjenbruk er tema som går igjen i hennes kurs. I tillegg er Diana en syerske av ypperste klasse og syr på oppdrag. Les mer om selskapet hennes Atlier Varmen HER
Du kan lese om flere Unlimitere HER.
Tøffe tak og stort mot
Å være gründer er tøft fordi det krever ofte at du har mange roller samtidig. I startfasen er du gjerne din egen regnskapsfører, strateg, kommunikasjonrådgiver og markedsfører. Ekstra tøft ble det naturlig nok når Covid-19 inntraff Norge. Jeg kan ikke annet enn å ta av meg hatten for Unlimiterenes stå-på vilje og mot i disse harde tider. Forretningsplaner ble endret, digital kompetanse ble tilegnet seg i rekordfart og vi fikk gjennomført kurs og samlinger gjennom hele perioden hvor samfunnet var stengt ned. Framover fortsetter vi å jobbe hardt, støtte hverandre og håpe at framtiden ser lysere ut enn det våren gjorde. Gjennom å være en nabolagsinkubator så står vi i det sammen.
Kompetanseheving
Et fellestrekk for de fleste Unlimiterene er at de har både erfaring og kompetanse om utfordringene de skal løse i samfunnet og metoden de velger. Men for å lykkes i det å etablere et selskap i dag er det også viktig med såkalte «gründerferdigheter». Vi i Storhaug Unlimited ønsker derfor å støtte våre sosiale gründere gjennom å gi kompetanseheving og verktøy som er viktige for å lykkes i å skape bærekraftige bedrifter.
Vi er heldige som har gode støttespillere i næringslivet som har støtter oss gjennom å dele av sin kompetanse.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke Kulturkompaniet for ypperlig trening i formidling, Somedian for innspill og læring i sosiale medier strategi Bjørnson psykologene for kurs i selvledelse for gründere, Akuna for trening i pilotering og innsiktsarbeid, Deloitte som har lært oss om selskapsformer og GDPR og Tøyen Unlimited for å lære oss om effektmåling. Jeg og Unlimiterene har lært masse av dere!
Hvorfor starte et nettverk for kvinnelige gründere med flerkulturell bakgrunn?
Stavanger
Hilde Garlid fra Validè har intervjuet Unlimiter Patricia Mendez om etableringen av Seeds of norway - nettverket som skal støtte kvinnelige gründere med flerkulturell bakgrunn.
All tekst og foto: Hilde Garlid, Validè
Patricia Mendez så et gigantisk forretningspotensial i å gi taco-elskende nordmenn ekte salsa. Alt hun trengte var en interessert gartner som kunne dyrkes salsaens viktigste ingrediens; tomatillo. Men i gartneribransjen møtte hun, bokstavelig talt, glasstaket. Hun mener kombinasjonen kvinne + immigrant stengte businessdøren for henne.
– Jeg er ganske så sikker på at hadde jeg vært mann, så hadde Salsitas vært i hyllene i dag, sier Patricia Mendez.
Lettere for hun som kommer etter
Forskning viser at det generelt er vanskeligere for kvinnelige gründere å bli trodd og satset på.
-Legger du til minoritetsbakgrunn, så ganger du opp vanskelighetsgraden med 100. For hvem ser for seg en kvinne med mørkere hud og utenlandsk aksent, når vi snakker om innovasjon og forretningsutvikling?, sier Mendez.
Etter to års knallhard jobbing med å etablere Salsitas, var det tomt for penger og selvtillit. Nederlaget sendte Patricia til «et mørkt sted», som hun selv sier, men så forstod hun at den reisen hun har hatt; som startet med store drømmer, håp, tro og som til nå har fått hundrevis av avslag, kanskje kan være nyttig for andre? Kan hennes og andre immigrantkvinners erfaringer med det norske næringslivet, pløye marken for hun som en dag kommer etter? Med hjelp av innovasjonsselskapet Validé og Storhaug Unlimited har hun etablert selskapet Seed of Norway. Det er en kurs- og rådgivningstjeneste for kvinner med minoritetsbakgrunn som vil starte sin egen virksomhet.
Den tunge veien
Patricia Mendez har fulgt alle råd som startup-hjelpere har å by på for å lykkes. Hun har kundetestet produktet. Alt fra kokker til fredagstacofamilier gir Salsitas tommel opp. Hun har vært aktiv på festivaler som Gladmat, blant annet i kompaniskap med grillkokken Craig. Hun har promotert merkevaren i sosiale medier, delt ut smaksprøver, vært i kontakt med mulige produsenter og distributører for å eskalere produksjonen. Hun har deltatt på forretningsutviklingsprogrammet ITSA Start hos Validé og jobbet målbevisst med nettverket. Forskere hos Nibio på Særheim har testet og gitt godkjentstempel for at tomatilloen kan dyrkes i norske drivhus. Videre har hun presentert visjonen sin om å gi taco-Norge ekte vare på gartnersamlinger og banket dører hos innovative gartnere på Jæren og i Ryfylke. Hun har til og med hatt tre siders reportasje i Nationen hvor hun etterlyser en gartner som kan tenke seg å dyrke tomaten.
-Ikke én eneste respons. Ikke én som vil eller våger å prøve.
-Men hva svarer gartnerne du møter? Hvorfor tror du det er «immigrantkvinnen» som stenger dørene?
-Den første gartneren jeg møtte fortalte meg rett ut hvor vanskelig han mente dette ville bli. Jeg opplevde at han hadde liten tro på at jeg, som stod der med min tilleggsbagasje som innvandrer og en baby i vognen, ville klare dette. Jeg har selvsagt fått flest andre unnskyldninger til svar, men når de liker prosjektet og salsaene mine, men likevel takker nei, da følte jeg mangel på tillit og at det er vanskelig for dem å tro på det de ser framfor seg; kvinne i 30-årene, fra Mexico, sier Mendez.
En annen personlig erfaring styrker også kvinneargumentet:
-Jeg spurte en annen lokal matgründer hvordan det var for ham å møte gartneribransjen. -Ikke noe problem, det, svarte han. Da er det jo ikke rart at jeg tillegger kjønn, språk og hudfarge en del av forklaringen på hvorfor jeg ikke blir trodd? Til slutt følte jeg at det var et system som ikke tillot meg å fortsette. Jeg følte meg alene, og at jeg manglet et fellesskap med andre kvinnelige gründere. Var dette bare min opplevelse?
Mendez gikk til statistikken: Bare 27% av en dagens gründere i Norge er kvinner, 73% er menn.
-Jeg ble ganske sjokkert og sint. Jeg følte på urettferdighet, og jeg følte meg hjelpeløs. Jeg er ikke den første, og jeg vil ikke være den siste, så noe måtte gjøres. Løsningen for meg ble å gi en stemme til de stemmeløse, for vi trenger mer representasjon, sier Mendez.
De skulle bare visst ...
I etableringen av Seeds of Norway har Patricia brukt tid på markedsundersøkelser og samtaler med kvinnelige gründere, både dem som har prøvd og dem som har lykkes.
-Norske forretningsfolk, både kvinner og menn, skulle bare visst hvor vant disse kvinnene er til å jobbe hardt for sine ting; ofte små ting som nordmenn tar for gitt, men også de store tingene som rett til utdanning, frihet fra sosial kontroll og ytringsfrihet. Å etablere noe nytt i Norge er krevende for alle, men disse tilleggskampene som immigrantkvinnene har kjempet, og kjemper for sin egen status, stemme og verdi, ruster dem til å takle utfordringene i næringslivet også. Men som alle start-up-hjelpere sier; du må bygge nettverk og skaffe deg partnere. Der møter immigrantkvinner noen ekstra barrierer, sier Mendez.
En felles barriere kvinner over hele verden møter er at investorer, både kvinnelige og mannlige investorer, velger mannlige gründere.
-Vi ser det også i valg, også. Menn velger menn, og kvinner velger menn.
Det er disse funnene, disse fortellingene og erfaringene, disse nettverkene og disse kvinnene Mendez tar med seg inn i Seeds of Norway. Å stå sammen i utfordringene, både for å bakke hverandre i hverdagen, men også bygge selvtillit og pågangsmot, dekode norsk forretningskultur og skaffe seg kompetanse og nyttig nettverk – alt dette er nå ingredienser i hennes nye oppskrift.
Tre program og mange forbilder
Tilbudet hennes nå er ute i markedet med, består av tre program.
«Enpowering her» er kurs om ideer, motivasjon og inspirasjon. Det er både oppmuntrende historier fra andre, men også kurs i selvtillit og kurs i basisferdigheter når det gjelder forretningsetablering, markedsføring, og norsk kultur. «Connecting her»: er nettverksbygging og «Funding her»: handler om hvordan vi kan framskaffe penger.
-Kvinnene driver ofte småbedrifter, og kvinner er tradisjonelt forsiktig med penger og risiko. Det gjør dem også til et sikrere kort for investorer. Crowdfunding er også en metode, som jeg nok selv må bruke for å utvikle Seeds of Norway.
Hun skal selv tjene penger ved å ta månedlig eller årlig betalt for kursvirksomhet og nettverkssamlinger.
-Men er det en sutreklubb? Et sted hvor kvinner skal få trøst for at verden er tøff og at de ikke lykkes?
-Så langt derifra. Dette er kvinner som kjemper for sine rettigheter og for å bli sett i Norge som noe annet enn utlendinger hver eneste dag. Jeg har to passion i livet mitt; meksikansk mat og feminisme. Kvinnelige immigranter må være representert blant entreprenører. Hvis jeg og andre ser flere kvinner, også dem som er fargede og som lykkes i Norge, da blir jeg mer motivert til å gå videre, sier Méndez.
Les mer om Patricia Mendez her.
Følg Seeds of Noway i sosiale medier:
Facebook: https://www.facebook.com/seedsofnorway/
Instagram: @seedsofnorway
Artikkelen ble først publisert her
Formidle og begeistre
Å være gründer i dag krever mer enn en god idè. I oppstartfase er du gjerne som en bedrift i deg selv. Du er økonomisjef, forretningutvikler, strateg og kanskje den mest krevende jobben er å være din egen kommunikasjonsjef/markedsfører.
Det er kanskje en god ting at få vet hvor krevende det er å starte for seg selv på forhånd, og dermed jobber seg gjennom utfordringene en etter en, i stede for å ta innover seg alle kampene på en gang.
Kanskje en av de viktigste oppgavene til en grûnder i startfasen, er å begeistre andre med ideen sin. Evnen til å formidle det man ønsker å oppnå til potensielle samarbeidspartnere og kunder kan gi deg medvind og et støtteapparat, og kanskje til og med god business.
Simon Sinek, en velkjent foredragsholder og forfatter innenfor markedsføring, sier «“People don’t buy what you do; they buy why you do it…» – noe som viser til at du må kunne kommunisere din visjon og din indre pasjon til hvorfor du gjør det du gjør for å få andre til å bli interessert.
Din evne til å inspirere, engasjere og aktivere avhenger av hva du klarer å kommunisere. I tillegg må du tilpasse ditt budskap til ditt publikum. En potensiell investor er kanskje interessert i noe annet enn en potensiell kunde. En samarbeidspartner blir inspirert av noe annet igjen. Å kjenne sitt publikum og dermed skreddersy formidlingen til det er en kunst.
Å holde presentasjon foran andre mennesker er noe av det skumleste mange av oss vet om. Bare tanken på å stå på en scene kan gi muskelsvikt i beina, tørr munn og skjelvende svette hender.
Så hvordan lære å skreddersy ditt budskap etter publikum? Hvordan bli bedre på å begeistre? og hvordan bli kvitt de skranglete beina og skjelvede stemmen når du presenterer? … Jo det er gjennom å trene på det! Presentasjonsteknikk eller formidlingstrening er en effektiv måte å bli bedre til å kommunisere din idé og budskap på.
Samfunnsentralen og Storhaug unlimited var så heldige å få besøk av Kulturkompaniet, hvor nettopp formidlingstrening var på agendaen. Gründerene fikk lære hvordan de kan kommunisere sin «Why» og teknikker for å mestre stress og nervøsistet.
Trening gjør deg ikke bare tryggere på scenen og i salgsmøtet – det gir deg også muligheten til å ankre deg, minne deg selv på hvorfor du gjør det du gjør, hvorfor du velger å være en økonomisjef, markedssjef, forretningsutvikler og strateg. For ditt «Why» gir deg uendelig med inspirasjon og styrke til å fortsette på den nokså kronglete veien til suksess.
Har du ikke fått med deg Simon Sinek kan du ta en titt HER
Hva er sosialt entreprenørskap?
Stavanger
Nok et «buzz-ord» har innatt Norge, og ser ut til å komme for å bli.. så kanskje greit å lære seg litt mer om hva det egentlig dreier seg om? Sosialt entreprenørskap, sosial innovasjon og sosial entreprenør. Men hva er det egentlig? og hvorfor er det viktig? La meg prøve å forfatte meg i korthet og sette ord på noen begrep for deg.
Sosial entreprenør – personen
Vi lever i et land og et samfunn som til tross for et godt velferdssystem opplever utfordringer som det offentlige alene ikke klarer å løse. Eksempler på dette er arbeidsledighet, ensomhet, mobbing, inkluderingsarbeid, fattigdom og kriminalitet. Dette er utfordringer som krever nye løsninger, som innebærer bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, i tillegg til samarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer.
Individer som finner på nye løsninger på samfunnsutfordringer, skaper nye forbindelser og samarbeider på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor kalles sosiale entreprenører. De finner også ofte former for inntjening som gjør at bruker av tilbudet ikke alltid er den som betaler for tjenesten eller produktet. Gjennom sosiale entreprenører kommer det altså fram nye måter å skape økonomisk bærekraftige bedrifter.
I Nordisk Ministerråds rapport om «Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon» fra 2015 (se side 29) trekkes det fram fem kjennetegn ved sosiale entreprenører:
En sosial entreprenør …
- er rettet mot et sosialt formål der det er et udekket behov
- bidrar med nye ideer og løsninger på utfordringene
- involverer brukerne for arbeidet, medarbeiderne og andre sentrale interessenter
- drives av de sosiale resultatene, men også av en forretningmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig
- samarbeider på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller.
Sosiale entreprenører utvikler ofte tjenestene i tett kontakt med brukerne. Brukernes erfaringer er et viktig utgangspunkt. Samtidig samarbeider de ofte med de ansatte i det offentlige. Dette samarbeidet er viktig for å finne fram til de gode løsningene. Drivkraften er gjerne ikke penger og overskudd, dette omtales mer som et virkemiddel for å kunne drive virksomheten og videreutvikle tjenesten. Det er den sosiale effekten, den sosiale verdien eller den sosiale innovasjonen som oppmerksomheten er rettet mot.
Sosialt entreprenørskap – bedriften
Det gjør det heller ikke enklere å forklare sosialt entreprenørskap når det ikke finnes en omforent definisjon av hva sosialt entreprenørskap er, men et kjennetegn er at den sosiale verdien står i sentrum for aktiviteten i bedriften. En tverrdepartemental arbeidsgruppe etablert av Arbeids- og sosialdepartementet skrev rapporten «Samarbeid om sosialt entreprenørskap» (2018). De oppsummerte sin forståelse av sosialt entreprenørskap slik:
«Sosialt entreprenørskap handler således kort oppsummert om å utvikle og ta i bruk nyskapende og bærekraftige løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer. Sosialt entreprenørskap oppstår og utvikles på ulike måter. Sosialt formål, nyskapende løsninge, forretningsmessige metoder, levedyktige/bærekraftig forretningsmodell er etter arbeidsgruppens vurdering kjennetegn som gjør samarbeid med sosiale entreprenører relevant og interessant for både stat og kommune.»
I Norge har vi foreløpig ingen egen selskapsform for sosiale virksomheter. Ofte brukte selskapsformer er forening, samvirke, stiftelse eller AS (med vedtekter som sørger for en profittlås – ideel AS).
Å etablere en sosial virksomhet handler om å kombinere kommersiell forretningsutvikling med sosial endring og samfunnsarbeid. Altså bedrifter som etableres med hensikt om å løse en utfordring i samfunnet og samtidig sørger for å ha inntekt nok til at bedriften er økonomisk bærekraftig
Eksempler på sosiale entreprenører, nettverk og sosiale selskap i Norge
Det har de senere år vokst fram mange sosiale selskaper, inkubatorer for sosiale entreprenører, kontorfellesskap og nettverk for å fremme sosialt entreprenørskap.
Nedenfor finner du linker til de mest kjente og etablerte miljøene hvor du også finner gode eksempler på sosiale selskaper og sosiale entreprenører:
Sosialt entreprenørskap i Oslo:
Sosialt entreprenørskap i Rogaland:
Innovasjon Norge har laget en god guide for deg som er nysgjerrig på sosialt entreprenørskap. Den finner du HER
Vis oss ditt Storhaug
Stavanger
Hva kjennetegner ditt nabolag og hva er typisk Storhaug for deg? Vi ønsker å få fram det fantastiske mangfoldet i bydelen vår og trenger din hjelp til akkurat det.
Vi ønsker derfor å lage en foto-utstilling i det nye bydelsfelleskapet i Kvitsøygata 3 i løpet av høsten med bilder som innbyggere selv har sendt inn. Bildene skal representere det som gjør Storhaug til et godt sted å være.
Slik gjør du det:
Ta bilde av noe som kjennetegner Storhaug for deg – kan være et sted du er glad i, folk du er glad i eller en kombinasjon. Dyr er selvsagt også velkomne på bildet.
Dersom du tar bilde av mennesker er det viktig at du får godkjennelse fra vedkommende at du tar bilde av dem og forteller hva det skal brukes til. Send bilde, navn og alder til post@storhaugunlimited.no og lim inn teksten:
Jeg godkjenner herved at bildet blir brukt i utstilling i Kvitsøygt 3 høsten 2019 og ønsker mail når mitt bilde henger på veggen.
Og eventuelt:
Jeg godkjenner at bildet blir brukt på www.storhaugunlimited.no
Dersom du er under 18 år må du få godkjennelse fra en foresatt.
Kulturfest på Storhaug
Stavanger
Lørdag 24. august blir det kulturfest på Fermenten (Ryfylkegata 13) i østre bydel kl 13.00-17.30.
«Vi ønsket å lage en fest for familier og åpent for alle barnefamilier med deres familiemedlemmer, foreldre, barn, ungdommer og besteforeldre», sier Mariama Faal.
Mariama er en av grûnderene i Flam Norge, en frivillig organisasjon som har base på Storhaug og står bak arrangementet i samarbeid med Fermenten.
FLAM står for flerkulturell – likestilling – aktivitet og Miljø
«Vi i flam Norge ønsker å løfte Storhaug bydel og gi innbyggerne gratis kulturfest med ulike artister, underholdning for barn , og mat fra ulike land. Her kan du komme og smake mat fra Palestina, Gambia og Etiopia, samt lokal mat fra Fisketorget, Matboden og Fermenten», forteller en energisk Mariama.
«Vi håper festen vil være med å vise fram noe av det som gjør Storhaug til en fantastisk bydel; nemlig mangfoldet»
Og nevnte jeg at det er gratis? Smiler Mariama
Den gode møteplassen - bydelsfellesskap
Hva er det Stavanger kommune gjør i Kvitsøygata 3 og er det relevant for deg?
Leser du Storhaug bydelsavis, eller følger områdesatsingen på Storhaug på Facebook, har du kanskje fått med deg at Storhaug Unlimited skal flytte inn i Kvitsøygata 3.
Sammen med områdesatsingen på Storhaug, Storhaug frivilligsentral, juniorklubb, og flere andre, skal det lages en ny møteplass hvor vi skal utvikle og teste nye tjenester og tilbud for bydelen. Lokalene er på hele 700 kvm og er langt fra ferdig programmert. Tanken er at lokale lag, foreninger, prosjekter som trenger et sted å møtes også kan ta i bruk lokalene.
Lokale sosiale entreprenører har mulighet til å etablere nye virksomheter her.
Dine innspill og idéer betyr noe: Vi setter stor pris på innspill og idéer fra deg som kjenner bydelen på hva lokalene kan og bør inneholde.
Offisilell åpning er 29. august. Da skal vi ha gode fellesarealer og kaffemaskinen klar og du kan komme og se, snakke med oss og andre som møter opp i løpet av dagen.
Velkommen skal du være! Du finner oss ved siden av Apoteket og Coop Extra.
Og skulle du gå rundt med en idè til et prosjekt eller en virksomhet som du vil teste kan du lese mer om Storhaug unlimited sine støtteordninger HER